Lykke som økonomisk mål: Hva kan Norge lære av BNL?

Tradisjonelt har vi målt økonomisk fremgang ved hjelp av tall - gjerne bruttonasjonalprodukt (BNP). Jo høyere BNP, jo bedre økonomi, ikke sant? Men hva skjer når vekst ikke nødvendigvis betyr høyere livskvalitet? Dette spørsmålet førte til utvikling av et alternativ mål: Brutto Nasjonal Lykke (BNL).

Hva er Brutto Nasjonal Lykke?

Bruttonasjonal lykke (BNL) ble introdusert av Bhutan på 1970-tallet som et alternativ til bruttonasjonalprodukt (BNP). I stedet for å sette søkelys på økonomisk produksjon og materiell vekst, legger BNL vekt på befolkningens samlede livskvalitet og lykke. Ideen bak BNL er at utvikling bør måles med mer enn bare økonomiske indikatorer - den bør også ta hensyn til menneskelig trivsel, bærekraft og samfunnets helhetlige helse. 

Selv om det kan høres vagt eller subjektivt ut å måle lykke, har Bhutan utviklet et omfattende rammeverk for å gjøre dette en strukturert og målbar måte. Rammeverket for BNL inkluderer ni sentrale indikatorområder:

1. Psykologisk velvære - innbyggernes opplevelse av lykke, emosjonell balanse og livstilfredshet.
2. Helse - fysisk og psykisk helse, tilgang til helsetjenester og livsforventning.
3. Utdanning - utdanningsnivå, tilgang til læring og kunnskap.
4. Tidsbruk - balansen mellom arbeid, fritid og hvile.
5. Kulturelt mangfold og motstandskraft - bevaring av kulturell arv og tradisjoner.
6. God styring - tillit til myndighetene, demokratiske prosesser og rettferdighet.
7. Samfunnsliv og fellesskap - kvaliteten på sosiale relasjoner og fellesskapets styrke.
8. Miljømessig bærekraft - forholdet til naturen, miljøvern og økologisk balanse.
9. Levestandard - økonomisk trygghet, eiendom og tilgang til ressurser.

Dette rammeverket gjør det mulig for Bhutan å ta beslutninger som prioriterer langsiktig trivsel fremfor kortsiktig økonomisk gevinst. BNL har også fått internasjonal oppmerksomhet som et alternativ til tradisjonelle mål på velstand og utvikling, og flere land og organisasjoner har blitt inspirert til å utvikle egne lykke- og velferdsindekser.

Hvorfor bør Norge bry seg?

Norge ligger høyt på de fleste internasjonale rangeringer når det gjelder levestandard, velferd og økonomisk stabilitet. Vi har en sterk økonomi, lav arbeidsledighet, et velfungerende helsevesen og et solid utdanningssystem. I tillegg scorer vi jevnlig høyt på globale målinger av lykke og livskvalitet, som FN`s World Happiness Report. Dette gir inntrykk av at vi lever i et samfunn hvor det meste fungerer - og på mange måter gjør vi det.

Likevel tegner det seg et mer sammensatt bilde når vi ser nærmere på befolkningens psykiske helse og sosiale forhold. De siste årene har vi sett en bekymringsfull økning i psykisk uhelse blant barn og unge. Flere unge rapporterer om angst, depresjon og prestasjonspress, og mange føler at de aldri strekker til - verken sosialt, faglig eller kroppslig. Samtidig viser undersøkelser at mange voksne - på tross av materielle goder og trygghet - opplever ensomhet, manglende mening og et konstant tidspress i hverdagen. 

Dette reiser viktige spørsmål: Hvorfor føler så mange seg utilstrekkelige i et av verdens rikeste og mest velfungerende land? Og hva sier det om forholdet mellom økonomisk vekst og menneskelig trivsel?

Hva kan vi lære av BNL?

1. Politisk retning kan styres etter trivsel, ikke bare tall:
Hva om vi målte effekten av skolepolitikk, helsereformer og boligpolitikk på folk livskvalitet, ikke bare økonomiske indikatorer?
2. Tid som ressurs:
I Bhutan vurderes balansen mellom arbeid og fritid som en del av velferden. Det kan være en nyttig tanke for et samfunn der <<effektivitet>> ofte prioriteres over tilstedeværelse.
3. Miljø og kultur som bærere av lykke:
Norge har rike naturressurser og sterk kulturarv. Ved å se på disse som viktige deler av befolkningens velvære, kan vi også styrke bærekraften i politikken.
4. Forebygging fremfor reparasjon:
Høy lykke henger tett sammen med forebyggende helsearbeid, sosial støtte og inkluderende samfunn. BNL-modellen fokuserer på å skape gode liv før problemene oppstår.

Er det realistisk for Norge?

Det er ikke nødvendigvis slik at vi må forkaste bruttonasjonalprodukt (BNP) som målestokk for samfunnets utvikling. BNP gir verdifull informasjon om den økonomiske aktiviteten i et land, og har lenge vært et nyttig verktøy for politikere og beslutningstakere. Men det har også klare begrensninger. BNP sier ingenting om fordeling av inntekt, miljøpåvirkning, livskvalitet eller hvorvidt innbyggerne faktisk har det bra.

I stedet for å erstatte BNP, kan vi supplere det med indikatorer som gir et mer helhetlig bilde av hvordan folk faktisk lever. Det handler om å utvide verktøykassen - ikke å kaste den gamle. En slik tilnærming er allerede i tråd med det mange internasjonale organisasjoner anbefaler. Både FNs utviklingsprogram (UNDP) og OECD har i flere år fremmet alternative mål på samfunnsutvikling, som inkluderer helse, utdanning, sosial tilhørighet, bærekraft og subjektiv livstilfredshet. Eksempler på slike initiativer er Human Development Index (HDI) og OECD`s Better Life Index.

Det finnes derfor solide faglige og politiske grunner til å gå i retning av mer helhetlige målemetoder. For et land som Norge - med sterke institusjoner og god tilgang på statistiske data - ligger alt til rette for å utvikle et eget <<BNL-inspirert>> måleverktøy. Det kunne for eksempel være i form av Nasjonal Trivselsindeks, som jevnlig kartlegger innbyggernes psykiske helse, sosiale relasjoner, følelsen av mening i livet, opplevelse av tidspress, tillit til institusjoner og forhold til natur og miljø.

En slik indeks kunne bli et viktig styringsverktøy for politikkutforming, på lik linje med dagens økonomiske indikatorer. Den ville gjøre det mulig å vurdere politiske tiltak ut fra hvordan de faktisk påvirker menneskers livskvalitet - ikke bare statens inntekter.

I en tid hvor stadig flere stiller spørsmål ved om økonomisk vekst alene er et godt mål på fremskritt, er det kanskje på tide at vi også i Norge tør å spørre: Hvordan har folk det - egentlig? Og hvordan kan vi bruke den innsikten til å bygge et mer bærekraftig og meningsfullt samfunn?

Oppsummering: Når trivsel blir strategi

Vi må tørre å spørre hva som virkelig gjør livene våre gode - og bruke det som rettesnor i økonomisk poltikk. Lykke som økonomisk mål handler ikke om å ignorere tallene, men å gi dem menneskelig verdi.

Så, hva er viktigst i et samfunn: Å vokse raskest - eller å trives best?